Rastløshet og millionbyer

Det siste halvannet året har vært året hvor reisesekken endelig har fått oppleve nye ting. Etter jeg kom tilbake fra et år i Irland har det omtrent vært som om kroppen har vært like mettet av storbyer som lommeboken. Derfor syntes jeg det er spesielt moro når jeg kjenner på den samme rastløsheten som jeg kjente på før jeg pakket sekken og dro i 2012.

Reiseplanen for det neste året nærmer seg og jeg er overbevist om at det kommer til å ende med flere eventyr enn jeg har planlagt.

Frem til da, drømmer jeg.

20150604_london_dsc0533

Min søster er min reisekompanjong, kranglefant og den som passer på at vi ikke går ned spennende bakgater som vi burde holde oss langt unna. London var første turen vi dro på etter jeg kom tilbake, og siden hun aldri hadde opplevd byen før fikk hun styre showet. Med store øyner oppdaget hun både kjente reisemål, og mindre kjente, koselige steder vi var blitt tipset om. Selv gikk jeg bare rundt, spiste alt for mye mat og fylte opp minnekort etter minnekort med alt mulig tull.

Under en turnusfri i mai pakket jeg sekken, tok med meg årets første hetebølge og la kursen mot Berlin og min første, store budsjett-tur for å besøke min eldste kusine, Nora. Jeg hadde lagt av penger til å besøke ett sted i løpet av hver dag, resten måtte kreativiteten (og beina) min(e) løse. Etter lange dager med titusenvis av skritt i London hadde jeg lært leksen min og vandret gjennom Berlins gater i gode sko (og surmulte, for det er jo ingen av mine klær som går godt med mine knallfargede løpesko).  Og for en by det var. Jeg har ikke vært der på over ti år, og den var like spennende og full av kultur som sist gang. Strålende fornøyd endte totalprisen på turen på rett under 3000kr.

_dsc9788

Det er så mange år siden familien min dro på ferie sammen at jeg ikke lenger klarer å huske sist tur til et annet sted enn hytten. Så da foreldrene inviterte min søster og jeg med på tur til Island for å feire bursdager, nølte vi ikke overhode. Turen besto for det meste av kjøreturer, men vi fikk også oppleve Reykjavik. Det er noen år siden jeg besøkte byen sist, den gang under en festival for Islandshesten. Å oppleve den under maraton og byfest var minst like interessant. Så mye glade folk, god mat, spennende underholdning og solstråler. Dagen gikk forbi fortere enn vi hadde sett for oss, og kvelden endte med åtte ømme fotsåler.

Etter Island hadde jeg et kort opphold hjemme, med et realt jobbmaraton før jeg satt meg på flyet til Málaga. Skamblakk. Turen derifra gikk videre til Mijas. Som viser seg å være det første turistinfiserte stedet jeg har falt totalt for. Med både strender, stemning og fjellandsbyer. Jeg hadde glemt hvor varmt det faktisk er i varme strøk, og endte opp med å bruke opp de resterende pengene mine i en strandbod på klær i tynt stoff med alle mulige mønster. På et tidspunkt så jeg ut som om jeg hadde falt ned i mønstergryten uten å klare og komme meg opp igjen. Vi var i byen for å feire bryllupet til min venninne, Jacqueline og Ryan, så det ble ikke tid til å mye utforsking.

Dermed snek Málaga (og Mijas) seg inn på listen over steder jeg vil sjekke ut igjen i 2017.

Legg igjen en kommentar