Rusletur med kodak blant poter og myke neser

Siden jeg er en selvutnevnt dyre-elsker og litt over gjennomsnittet interessert i natur er det alltid med gledesblandet frykt jeg går inn i dyreparker.

Jeg vet jeg burde la være. Jeg vet mange ikke har det godt. Jeg vet mange har det godt. Jeg vet at selv så hardt vi mennesker prøver å tilrettelegge, så er det ikke det samme. Og jeg vet at mange av oss lever i en nostalgisk boble som tror at alt er så mye bedre i det fri.

Vel.

Ingenting er fritt lenger. Det må kan være den lille trøsten jeg prøver å overtale meg selv med når samvittigheten slår inn. Her lever i alle fall dyrene ikke med døden konstant i hvitøyet. Og å vandre blant dem og prate med dem når ingen ser på, en sen formiddag før folk begynner å hoie og skrike er slettes ikke så verst.

2 Comment

  1. Angela says: Svar

    Berlin Zoo skal jo være en av de bedre da! Herlige bilder. 🙂

    1. cFagerbakke says: Svar

      Ja. Det var absolutt ikke den verste jeg har vært innom. 😀

Legg igjen en kommentar