Oransje-mandag

Drit i blåmandag.

Jeg er sikkert en av de få som elsker mandagen. En ny uke, en ny start, et nyformatert minnekort. Syv nye dager med tidlige morgener, sene kvelder, spesielle øyeblikk og fine folk. Kvelder som i går er grunnen til at jeg alltid (nesten) har med kameraet, for noen ganger duger rett og slett bare ikke telefonen. Noen øyeblikk fortjener mer enn bare telefonen.

Da jeg passerte Askøybroen så jeg månen forsvinne bak Lyderhorn. Den kunne ikke være så lav? Så stor? Jeg tok en u-sving i rundkjøringen og bannet over at jeg nå kom til å måtte betale doble bompenger når jeg kjørte tilbake til Askøy. Hvorfor kunne jeg ikke bare latt være? Bare kjørt hjem, parkert bilen og ikke ofret den månen og solnedgangen en eneste tanke? Noen ganger er det bare verd det, selv om resultatet blir langt fra magisk og portfolioverdig.

Legg igjen en kommentar